Nordnorsk sjel med hjertet i Tunisia

Av Ellen Beate Dyvi

Kate Adolfsen vil så gjerne vise frem det hun synes er fint, og dele det som betyr noe for henne. Derfor sender hun og ektemannen, Imed Trabelsi, fem tusen nordmenn til Tunisia på ferie hvert år, gjennom sin egen turoperatørvirksomhet. Kontoret til Sun Tours ligger vegg i vegg med tannklinikken hennes, Smilende tenner, på Mariero i Stavanger. Det er der hun jobber, egentlig. Hun liker godt å være spesiell, og idealisme er drivkraften i alt hun gjør. Og litt penger. Det er ingen motsetning i det.

Imed Trabelsi og Kate Adolfsen er ektepar og turoperatører for nordmenn som vil til Tunisia; Nord-Afrikas minste nasjon og den arabiske verdens best utviklede demokrati. De trives godt i Stavangers skjærgård også. Kanskje minner det litt om Nord-Norge? Foto: Ellen Beate Dyvi.

Jeg vil gi folk gode opplevelser. Det kan man faktisk som tannlege, og selvsagt som turoperatør. Jeg ser flere likheter mellom å være tannlege og å drive med turisme. Man får et nært forhold til folk gjennom begge deler, forklarer Kate Adolfsen.

For å ta tannlegehistorien først. Kate Adolfsen kommer fra Stokmarknes i Vesterålen, fra en familie med småbrukere og fiskere. Foreldrene startet og drev butikk, og det sies at hun vokste opp i kiosken. Helt til hun avla en strålende artium. Så jobbet hun et år som lærer på en liten skole i Vesterålen. Den andre læreren var en mann hun så opp til, og da han sa at hvis han skulle valgt om igjen ville han blitt tannlege, hørte hun på det. Så Kate dro til Bergen, og var ferdig tannlege i 1979.

– Siden jeg likte samfunnsodontologi så godt, og ikke fikk nok av det på studiet, reiste jeg til USA og tok en master i Public Health ved University of California i Los Angeles (UCLA). Så det var først i 1981 jeg begynte å jobbe som tannlege i Den offentlige tannhelsetjenesten her i Stavanger. Det fortsatte jeg med til 1992. Da var jeg overtannlege, og litt desillusjonert i forhold til utviklingen i den offentlige tjenesten. Samtidig hadde jeg etter hvert fått to barn, og yngstemann trengte barnehageplass. Det var ikke å oppdrive, så jeg startet egen praksis og barnehage samtidig høsten 1992. Det begynte med solopraksis og én stol her på Mariero. Etter hvert utviklet dette seg til å bli en praksis der vi på det meste var to tannleger, fire tannhelsesekretærer og en resepsjonist, mens vi i dag er to tannleger og tre tannhelsesekretærer her. Jeg hadde en idé om å drive etter Pride-modellen, det vil i korte trekk si at man setter seg produksjonsmål per dag, og utnytter den tiden man er på jobb til det ytterste. Dessuten innebærer det internopplæring og delegering i langt større grad enn det som er vanlig. Tannhelsesekretærene gjør så mye av arbeidet som det er mulig å delegere, mens jeg som tannlege i hovedsak gjør det man må være tannlege for å gjøre. Tannlegen har selvsagt kontrollansvar og faglig ansvar totalt.

Jeg føler at jeg nå som jeg raskt nærmer meg femti år, er på topp som tannlege. Faglig og erfaringsmessig. Etter hvert har jeg fattet en spesiell interesse for pasienter med tannlegeskrekk, og jeg er leder for foreningen Nofobi på andre året.

– Det høres ut som du får tid til mye. Ikke bare er du tannlege på full tid og leder for Nofobi. Men du driver som turoperatør også. Direktør står det under navnet ditt på Sun Tours’ visittkort. Hvordan begynte det, og hva er din rolle i den virksomheten?

– Først vil jeg si at jeg har vært veldig heldig med dem jeg har fått med meg på laget, enten vi snakker om klinikken eller reisevirksomheten. Det er det alt handler om, forteller Kate, – å inspirere folk med mine mer eller mindre gode ideer. Det er ikke snakk om at jeg gjør alt selv, men jeg får med meg folk, og sammen kan vi utrette mye. Når det gjelder Sun Tours, begynte det med at barna og jeg reiste på ferie til Tunisia i 1999. Da traff jeg Imed, som jobbet på hotellet vi bodde på. Vi fant raskt ut at det var alvor mellom oss, og at enten måtte vi satse skikkelig, eller la det være. Vi satset skikkelig, og giftet oss i Norge allerede høsten 1999. Sommeren 2000 feiret vi bryllup i tre dager i Imeds hjemland, Tunisia. Da hadde vi med oss 29 bryllupsgjester fra Norge, og det var opptakten til vår turoperatørvirksomhet. Alle opplevelsene vi organiserte for bryllupsgjestene våre var så vellykket og falt i så god jord, samtidig som det var så gøy for oss å gjøre det, at vi bestemte oss for å videreføre suksessen. Dermed var Sun Tours et faktum fra og med 2001. Nå sender vi fem tusen turister fra både Nord- og Sør-Norge, spesielt Evenes og Stavanger, til Tunisia hvert år. Jeg har ansvaret for alt som skjer her i Norge, sammen med et par supre damer på kontoret her, og Imed tar seg av alt som skjer i Tunisia, med hjelp av tre lokalt ansatte der og fire norske guider. Selv er jeg i Tunisia så ofte jeg kan, og i Nord-Norge. Det er de to polene i livet mitt.

Drømmen er å drive et lite familiehotell i Hergla, nord for Sousse i Tunisia, og en tunisisk restaurant i Nord-Norge. Jeg vil bo i Vesterålen om vinteren og Tunisia om sommeren. Stikk motsatt av alle andre. Imed er også blitt glad i Nord-Norge, og vi er opptatt av å skape kontakt mellom kulturene, forteller Kate. – Tunisierne er veldig tolerante og fredelige. Mer enn oss. Mitt ønske er å kunne redusere noe av fremmedfrykten.

– Betyr dette at fremtidsplanen er klar: tunisisk mat i nord og nordmenn ferierende på eget hotell i Tunisia? Hva med tannlegevirksomheten og Stavanger?

– Stavanger vil jeg nok ikke føle tilknytning til på samme måte etter hvert som jeg ikke har barn som vokser opp her lenger. Jeg blir nok her noen år til, men hva det blir videre, vet jeg ikke ennå. Jeg har sagt noe om hva jeg drømmer om, men det kan også bli noe helt annet. Det er for eksempel stort behov for tannleger i Tunisia, avslutter Kate Adolfsen.